Etter noen bilder i skogen nedenfor sandkassa, som er utrolig spennende siden vi aldri er der, tusler vi tilbake - vi må jo legge turen rundt den røde barnehagen vår når vi først er ute å tusler sånn på egenhånd.
PLUTSELIG får vi øye på et sneglehus i sanden på veien, det plukkes opp av ivrige barnehender. Vi titter inn i sneglehuset, men det er tomt. Vi husker godt hvor mange snegler som bodde på utsiden av gjerdet tidligere i høst, men nå er det lenge siden vi har sett noen.
"Hmm, det var merkelig" konstanterer storebror i søskenparet "i sommer var det snegler inne i huset! Det husker jeg". Lillebror og jeg nikker og samtykker, vi husker det godt vi også.
"Hvor er snegla nå?" spør lillebror. Men jeg må innrømme at det vet jeg ikke. Kanskje den har fått seg nytt hus...? Men vi kan jo ikke vite.
Vi går videre, nå enda mer sakte - for nå må vi se om vi finner flere snegler. Og der, bare et par skritt videre på veien finner vi et til, og enda ett og enda ett til. Men alle disse er tomme og det er i tillegg hakket hull i dem.
"Skallet er sånn piggete" sier storebror. Lillebror titter undrene på skallet i hånda og sier tankefullt "Men hvor ER sneglene nå?" Jeg tror jeg vet svaret, og sier "Husker dere dompappene som spiste rognebær i trærne der borte?" jeg peker på buskene foran vinduet til avdelingen. Begge guttene husket det godt.
"Kanskje de liker snegler også og hakket hull i skallene for å får tak i sneglene, slik at de kunne spise de" fortsetter jeg. Lillebror titter på meg med store øyne og sier "Æsj, spise snegler, nei det går ikke ann..."
"Joda, sier jeg, fugler liker å spise mark og snegler, mygg og fluer de. Om du hadde vært en liten dompapp-gutt hadde du også syntes at snegler var godt..."
Han titter opp på meg, morsker seg litt til og sier "Nei jeg vil ikke være noen dompapp, for de er slemme mot sneglene og hakker i huset de...."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar