Tjura Barnehage: Den gær-digre beverdemningen!!

Noen av oss barna som går i den røde barnehagen har denne mandagen vært ute å lekt i sandkassa på formiddagen - de voksne fyrte opp i grillhytta og det ble varmt og godt til vi skulle spise lunsjen vår der. Siden det er mandag var det matpakke og det er alltid spennende å se hva sidemannen har i matboksen sin og å stas å fortelle hva enn selv har på maten.

Bålkos i grillhytta

Etter mat skulle noen av oss gå på tur til Aina. Der hadde beveren vært og gnag på mange av trærne i hagen hennes og den hadde til og med laget en demning i åa. Vi gikk spente av sted, og hvis vi var litt mer stille enn vanlig, kunne vi se beveren da?? Ikke lett å være stille når man er så spent og vi tror kanskje beveren sover om dagen - det sier iallefall Aina...

På veien stoppet vi under ei stor bjørk med gule blader på greinene sine og masse på bakken under - det er så gøy å haste de høyt høyt opp, særlig sammen med gode venner.

Framme ved beverdemningen kunne vi se mange mange busker som lå på bakken, rundt stammen lå det digre flisre som beveren hadde gnag av treeet med lange lange tenner. Ja det var til og med en buske der helt uten bark - den hadde beveren spist opp all barken av. Vi kunne også se stier i gresset, de ble til når beveren gikk bortover med den lange flate halen sin slepende etter seg.

Men midt mellom bevergnagde busker og kvister fikk vi øye på noe rart - var det en stein som hang fast på en kvist?? Eller var det en rar rund sopp kanskje? Det hadde iallefall bølger på seg, slike som vi avog til kan finne i svømmebassenget i enkelte svømmehaller.

Men det var ingen av delen - men bølger hadde det. Det var nemlig et vepsebol - der inne bor alle vepsene når de ikke er ute å flyr og henter mat. Mon tro om det finnes sånn myggebol også, som alle myggene bor i når de ikke er ute å prøver å stikke oss...?? Superspennende var det iallefall!

Også kom vi til beverdemingen. Og der hadde han brukt mange sånne beverpinner og laget en stor dam midt i Tjuraåa, slik at det ble svømmebasseng på oversiden. Og mon tro om vi ikke kunne skimte beverne der langt langt borte, ja det er ikke godt å si. For vannet var like brunt som en bever... og vi, vi var nesten helt stille - nesten iallefall.