onsdag 23. september 2015

Vanvittig glede, en sølepytt og hvit skum....

Det er vanvittig moro på regnværsdager, for da blir det herlige vanndammer i barnehagen vår.



Litt zalo under takdryppet og vi kan undre oss over at dusjen fra takrennene lager skum i vannet. 




Og når det hoppes i vanndammer med zalo i blir vannet brunt og skummet hvit... Rart!





tirsdag 15. september 2015

Vått og nesten som traktorcross

På himmelen over den røde barnehagen på Tjura er det mørke skyer. De pakker seg sammen og ganske så snart slipper de store våte vanndråper ned på både barnehage og de regndresskledde barna som leker ute. Men det gjør ingen ting om det kommer regn, for da blir det bare mye morsommere å leke. For regnet skaper våt sand som kan være gull, lages veieri eller bakes kaker av, sandkaker selvfølgelig!

 Og regnet skaper vanndammer, som med litt hjelp kan bli til små bekker gjennom sandkassa. Og når vanndammene og bekkene blir fattige på vann, så blir det herlig sølepytter som består av mye sand/gjørme og bite lite granne vann slik at dét spruter herlig når vi løper igjennom......

Om vi blir møkkete? Selvsagt blir vi det, regntøyet må søyles før det legges i kassene når vi går inn. Og små barnehender som er sandete, smårynkete og litt kalde blir fort varme, rene og glatte igjen når vi gode og mette etter æftasmaten setter oss ned i sofaen for å høre på de voksne som leser for oss mens vi hviler oss etter en herlig utedag.

Og som en av firåringene konkluderer med, der han står og observerer gutter og jenter i møkkete regnklær som løper fram og tilbake med traktorer og lastebiler, så gjørma skvetter.....

"Dætta her, dætta er nesten som traktorcross dætta her"





tirsdag 8. september 2015

De lager et HØL jo!!

Utbruddet kommer fra en av barnehagens seniorene på tur på Tjura. Mosekledd skogsbunn er byttet ut med asfalt og vi går i lang lang rekke for å oppdage litt av hva Tjura har å by på.



Første stopp var i en bringebærhekk ganske så nær barnehagen, en velsmakende start.



Vi ruslet videre nedover veien, stoppet opp og undret oss litt over bananskallet som var blitt påkjørt. Det var ganske så brunt og vil nok snart råtne og forsvinne, men klistrelappen. Ja klistrelappen den
 var like fin den gitt. Klistrelapper på bananer råtner nok ikke.... Vi gikk forbi hos tannlegen på Tjura og det var flere som kunne fortelle at mamma eller pappa hadde vært hos denne tannlegen. Og på veggen på loven kunne vi lese TANNLEGE på et skilt.



Nede ved Tjuratorget tittet vi inn i vinduene på det som var butikk i gammeldager. Nå er det "kafé" der av og til, og flere av oss har vært der og spist vafler og boller når vi har blåst julekuler på glassblåseriet på andre siden av veien, det som heter Klart Glass.

Der blåste de noe mye større enn julekuler i dag altså, og vi var heldige og fikk lov til å komme og se på. Viste du foresten at glass er laget av sand? Joda, det er sand som er veldig veldig varm, det sa hun ene glassblåserdama altså!




Det startet med en klump med glass i flere farger, og de blåste og rullet den større og større. Innimellom måtte glasset tilbake i ovnen for å bli litt varmere, enda det egentlig var så varmt at det nesten tok fyr i treplatene de holdt inntil glasset. Vi lurte fælt på hva de skulle lage for no, og vi fikk etterhvert se at de skulle lage en vase.




Vi synes en liten stund at det lignet på en leppestift, før det lignet mer på en ball. Til slutt var den forvandlet til en glasssylynder med bunn i ene enden. De snudde littpå den Og plutselig laget de et høl i glasset, som de laget større og større før de krympet det igjen. Til slutt var vasen ferdig og de satte den i et skap som var varmt slik at den skulle bli litt kaldere. Det var skikkelig rart da.


mandag 31. august 2015

De ER bare søte de.....

En lang lang rekke med venner, som holder i det samme gule turtauet, vandrer ut av porten til gjerde rundt den røde barnehage på Tjura En av de voksne bærer på en plastpose.
Praten går livlig mellom store og små, en sko tråkkes av i køen, hele rekka stopper opp og venter på at eieren av skoen får satt den på igjen. De minste som går innerst prøver seg på litt hopp og sprett langs asfaltkanten, men blir fort tilsnakket av bedrevitende seniorer. De vet at langs veien går vi bare "ordentlig" så da må Maurene slutte med sånt tull.

Litt unna barnehagen vår er det en hønsegård, med mer enn bare vanlige høner. Der går høner, haner, kalkuner,ender og gjess i skjønn forening.

De har hørt lyden av lystige barnehagebarn på lang avstand og løper, vralter og vagger bort til det hjørnet av gjerdet som er nærmest den veien de vet barna kommer.....også står de der og venter i spenning. Er det ned plastpose i dag eller er barna ute på tur tomhendt?



Snart er den lange rekka med venner framhever hønsegården, gjensynsgleden er gjensidig og blir nok ekstra stor fra fuglene sin side når plastposen blir åpnet og den voksne  deler ut tørre, gamle brødskiver. Vi, barn og voksne, morer oss over løpende høner og gjess som nesten mapper borti fingertuppene vår når vi stikker biter av brødet gjennom hullene i nettingen.

Snart kommer det to små dunete gåseunger bort til gjerdet, og de ER bare søte de....erklærer firåringene høyt og titter smilende opp på de voksne.





fredag 28. august 2015

Når det regner kommer sneglene fram

Vi fryder oss ute i alt slags vær og vi utforsker og undrer oss over så mye.
Denne uken har vi funnet mange forskjellige insekter og når det regner dukker sneglene opp i gresset.
Det er så rart, der har de huset sitt på ryggen også kryper de framover, uansett hvor de er. Men pisker vi borti dem med fingeren, så gjemmer de de lange antennene sine med en gang....



Og for å si det slik, vi har også fått erfare at bier ikke lar seg klappe eller løftes på, selv ikke når vi egentlig prøver å redde den fra å bli tråkket på... Du kan jo selv gjette hva som skjedde...

onsdag 26. august 2015

Full fart på sykkelbana



I dag har Maurene og de eldste på Knerten vært ute i barnehagen vår hele formiddag. Vi har kost oss helt alene på sykkelbana og det er litt fint innimellom å bare være oss små, for de store de har ofte så stor fart og så må vi være så innmari nøye på hvilken kant og side vi kjører på, og det er ikke like enkelt å huske på når man er to og tre år gamle....



Vi har syklet, prøvd traktorene og fått god fart på motorsyklene våre. Og vi har beundret alle store biler som har kjørt forbi oss, noen har til og med vært i barnehagen vår og levert noe. Og for hver lastebil vi har sett har vi koret på "Ååååååååååå-laaaaassssssstebiiiiiiil"



Ekstra spennende var det når den STORE lastebilen kjørte seg fast litt, i veikanten ved barnehagen. Den var såååååå lang at den ikke heeeelt klarte svingen. Men heldigvis kom den seg løs til slutt.


tirsdag 25. august 2015

Eventyrene er der ute.....


Eventyrene er der ute, ute mellom disse trærne, mellom steiner, mose og blåbærlyng.



I dag har ti undrende og eventyrlystne seniorer og to like undrende og eventyrlystne voksne pakket sekkene i den røde barnehagen på Tjura og tatt turen ut i Tjuraskogen. Vi har hatt base ved Oasen, der lykken er et eldorado for lek og oppdagelser og ikke minst en ny utedo....

Og den som leter den finner. Eller ting bare dukker opp, slik som denne loddne larven. 
Den var jo bare kjempesøt.


Vi fant en kompis til den også, denne var grønn


Vi gikk litt lenger inn i skogen og der fant vi store mengder av


ja nettopp , BLÅBÆR. For å si det slik, fingre og rundt munnene våre ble veldig blå etterhvert som vi lekte og gikk innover i skogen.

På denne digre steinen var det fint å leke 


Og vi fant noe spennende å studere og undre oss over.
 For når det heter løpebille, løper den da fortere enn oss?