Om å høre havet gå fra land til land

Når det fiskesprelles på Tjura så kan det meste skje! Det har vi erfart

Vi har vært heldige igjen og fått fiskesprellmidler fra Hedmark fylkeskommune. Dette betyr at det blir fiskemat til lunsj og noen aktiviteter som inneholder fisk og sjø.

Vi ant "fred og ingen fare", vi laget sommerglade fisker som vi tegnet, fargela og klippet ut inne i "sirkusteltet" vårt.

Disse pyntet vi trebrua vår med, og det ble så fint!

Dagen etter kom det en lett sommervind og laget "flygefisk" av de. Så da måtte vi fange flygende sommerfisker på sykkelbana...

De voksne woket sjørøverwok inne i grillhytta. Det er wokgrønsaker og laks. VELDIG godt og vi er stadig innom og titter, lukter og venter på at lunsjen skal bli ferdig. Man blir så sulten av både å fiskesprelle og å kjenne lukten av bålmat.

Viste du at ryktet sier at Kaptein Sabeltann har fått oppskrivten av denne woken av selveste Kaptein Sortebill?? Som kjent er ikke Sabeltann akkurat begeistret for Skalkens rottesuppe og derfor har han vært på jakt etter nye oppskrifter på litt mer velsmakende sjørøvermat! Og en gang de møttes på de syv hav fikk han lurt ut av han hva de spiste om bor i skuta Klara.

Og det var jammen litt rart at vi skulle spise sjørøverwok akkurat DENNE dagen! For TENK, det hadde nok vært sjørøvere på ferde i sandkassa vår om natta!! 

 De hadde etterlatt seg en sjørøverbøtte med en flaskepost oppi, som viste seg å inneholde et skattekart!

 Og da var det bare å lese kart, skritte opp tre sjørøeverskritt og grave.

Og vi grov og vi grov, både fire og fem hull. 

Og til slutt, etter godt samarbeid og mange spadetak seinere hadde vi funnet alle de tre skattene sjørøverne hadde gravd ned og merket på kartet.

  Disse inneholdt flotte skjell, sjøsneglehus, diamantsteiner, krabbeskjell, ei klo og til og med tørket blæretang! Ja det var fine skatter for landkrabber som oss!

Og vet du, om du holder et sneglehus fra havet inntil øret, ja da kan du høre havet som går i fra land til land.... Det er litt rart, at lyden er der selv om vi er laaaangt unna havet på Tjura!

Dagen etter var det på ny ut i sandkassa, fram med spadene og grave litt! Man vet jo aldri, kanskje det har vært sjørøvere på ferde denne natten også! Og da, DA kan vi kanskje finne ei kiste med gullpenger, sånne ekte gullpenger med sjokolade....