Vanvittig glede, en sølepytt og hvit skum....

Det er vanvittig moro på regnværsdager, for da blir det herlige vanndammer i barnehagen vår.

Litt zalo under takdryppet og vi kan undre oss over at dusjen fra takrennene lager skum i vannet. 

Og når det hoppes i vanndammer med zalo i blir vannet brunt og skummet hvit... Rart!

Vått og nesten som traktorcross

På himmelen over den røde barnehagen på Tjura er det mørke skyer. De pakker seg sammen og ganske så snart slipper de store våte vanndråper ned på både barnehage og de regndresskledde barna som leker ute. Men det gjør ingen ting om det kommer regn, for da blir det bare mye morsommere å leke. For regnet skaper våt sand som kan være gull, lages veieri eller bakes kaker av, sandkaker selvfølgelig!

 Og regnet skaper vanndammer, som med litt hjelp kan bli til små bekker gjennom sandkassa. Og når vanndammene og bekkene blir fattige på vann, så blir det herlig sølepytter som består av mye sand/gjørme og bite lite granne vann slik at dét spruter herlig når vi løper igjennom......

Om vi blir møkkete? Selvsagt blir vi det, regntøyet må søyles før det legges i kassene når vi går inn. Og små barnehender som er sandete, smårynkete og litt kalde blir fort varme, rene og glatte igjen når vi gode og mette etter æftasmaten setter oss ned i sofaen for å høre på de voksne som leser for oss mens vi hviler oss etter en herlig utedag.

Og som en av firåringene konkluderer med, der han står og observerer gutter og jenter i møkkete regnklær som løper fram og tilbake med traktorer og lastebiler, så gjørma skvetter.....

"Dætta her, dætta er nesten som traktorcross dætta her"

De lager et HØL jo!!

Utbruddet kommer fra en av barnehagens seniorene på tur på Tjura. Mosekledd skogsbunn er byttet ut med asfalt og vi går i lang lang rekke for å oppdage litt av hva Tjura har å by på.

Første stopp var i en bringebærhekk ganske så nær barnehagen, en velsmakende start.

Vi ruslet videre nedover veien, stoppet opp og undret oss litt over bananskallet som var blitt påkjørt. Det var ganske så brunt og vil nok snart råtne og forsvinne, men klistrelappen. Ja klistrelappen den
 var like fin den gitt. Klistrelapper på bananer råtner nok ikke.... Vi gikk forbi hos tannlegen på Tjura og det var flere som kunne fortelle at mamma eller pappa hadde vært hos denne tannlegen. Og på veggen på loven kunne vi lese TANNLEGE på et skilt.

Nede ved Tjuratorget tittet vi inn i vinduene på det som var butikk i gammeldager. Nå er det "kafé" der av og til, og flere av oss har vært der og spist vafler og boller når vi har blåst julekuler på glassblåseriet på andre siden av veien, det som heter Klart Glass.

Der blåste de noe mye større enn julekuler i dag altså, og vi var heldige og fikk lov til å komme og se på. Viste du foresten at glass er laget av sand? Joda, det er sand som er veldig veldig varm, det sa hun ene glassblåserdama altså!

Det startet med en klump med glass i flere farger, og de blåste og rullet den større og større. Innimellom måtte glasset tilbake i ovnen for å bli litt varmere, enda det egentlig var så varmt at det nesten tok fyr i treplatene de holdt inntil glasset. Vi lurte fælt på hva de skulle lage for no, og vi fikk etterhvert se at de skulle lage en vase.

Vi synes en liten stund at det lignet på en leppestift, før det lignet mer på en ball. Til slutt var den forvandlet til en glasssylynder med bunn i ene enden. De snudde littpå den Og plutselig laget de et høl i glasset, som de laget større og større før de krympet det igjen. Til slutt var vasen ferdig og de satte den i et skap som var varmt slik at den skulle bli litt kaldere. Det var skikkelig rart da.