Ja akkurat så høyt var det han sa det, gutten som anpusten kom løpende inn en morgen i barnehagen for noen uker siden. Med store øyne og utestemme inne hadde han overhode ikke tid til å si Hei. Og ikke var det så nøye heller, akkurat denne litt spesielle morgene. Bak kom lillebror som stemte i om morgensending opplevelse, i bilen, på vei til barnehagen.... Og det beste av alt, de hadde fått filmet den! Så vi fikk se og dele opplevelsen med guttene enda en gang.
Det kunne se ut som det var en fjorårskalv som litt småforvirret løp over plenen på andre siden av veien ved barnehagen vår, der den hadde kommet fra Gråbeinskogen. Ikke helt uvanlig med elg, så vi tenkte ikke mere på denne langbeinte som løp fort og forsvant bak garasjen til naboen til barnehagen og ned mot Tjuraåa.
Men så, for noen dager siden begynte det å skje ting i skogkanten ved det som tidligere var Gråbeinskogen, og ut på lysningen for å spise flere dager nå har vi sett disse.
Små søte elgkalver og en påpasselig mor...... Sikkert ikke lett for fjorårskalven at mor ikke lenger ville ha han med seg når hun skulle sette nye elgkalver til verden. Men vi har de siste dagene har vi observert to voksne elger også, så kanskje hun har tatt han inn i varmen igjen.... Det er iallefall yrende dyreliv rundt den røde barnehagen vår på Tjura.