Barnesikringer

Onsdagen har vært utedag for maurene  her i barnehagen, og vi har hatt det SÅÅÅ fint.
Vi gikk ut tidlig på formiddagen og fikk tid til å leke litt i sandkassa før de voksne sa at det var tid for å gå på tur. Vi skulle til Sagerudskogen for å se om vi kunne se haren, eller iallefall sporene etter den.
En av guttene sa med litt hviskende stemme "skal vi se hæran må vi være stille" "Ja", sa en annen, "da kan vi ha stilleleken fra NÅ!!" Og det var stille et ørlite sekund....før skravla var igang igjen....

Vi stoppet ved brua over Tjuraåa og de voksne sa "Hva hører dere nå?" Alle var stille og tittet undrende rundt seg og en av jentene hvisket fram "Jeg hører tjuraelva jo" før hun smiler lurt. "Javist" svarer den voksne og vi står og hører åa klokke sin lette vårsang på vei nedover. "Og jeg hører en fugl" sier en annen, han synes nok vi har stått lenge å lyttet. "Ser du fuglen da?" spør den voksne, for også hun kan høre kjøttmeisen sin "ti-ti-tu". "Ja" svarer poden, "langt inni skogen der" og gjør et nikk i retning Sagerudskogen.

"Der inne har de drekki brus og sett på Fantorangen" trur jeg, for det er gøy

Vi går litt videre før neste stopp, denne gangen for å se på maurtua som ligger i solhellinga. Der kryr det av travle maur. Noen virrer rundt og rundt, mens andre er opptatte av å bære rundt på bite små pinner eller barnåler. Det er spennende å stå slik å titte. Vi snakker om at det er lenge siden vi har sett maurene  og at de har vært langt inni maurtua hele vinteren. Nå kjenner de sola varme og kommer ut igjen, og igjen stiller de voksne sånne rare spørsmål. De vet da liksom ingen ting de, enda de sier at de vet det.... "Hva har maurene gjort inni tua si da?"
"Der tror jeg de har drikki brus og sett på Fantorangen, for det er så gøy" kommer det kjapt til svar. Og mulig de gjorde det, før de la seg til å sove vintersøvnen sin langt, langt nedi tua si.

Omsider er vi kommet fram til der vi tror at haren hopper i Sagerudskogen, men vi er absolutt ikke stille. Men det er kanskje ikke så farlig heller, for her er det ikke så mye som en ørliten harebæsj å se. Men skogens konge har nok kost seg mellom furuene i vinter, for det er skikkelig mye elgbæsj her. Se som han har bæsja!!!

Vi finner en stor stein, og den er snart forvandlet til et ekte sjørøverskip - hiv o hoi! Noen sklir ned og klatrer opp igjen, for så å sli ned igjen. En av guttene klatrer litt i ei furu, men kommer seg ikke riktig opp, greinene er  tynne og myke, han rister litt i furu og prøver igjen. En av de voksne har fått snø på vottene sine og rister de slik at snøen drysser ned på gutten - utrolig festlig humor liksom- gutten titter opp på den voksne og sier litt strengt "Slutt opp å strø sånne barnesikringer på meg!! Det kan gjøre vondt" Han oppfatter ikke at det er snøkorn som faller nedover, han tror nok det heller er barnåler fra furua som drysser ned og har erfart at de kan stikke....

Etter mye lek og moro i Sagerudskogen, litt mer kunnskap om ulike dyr og noen trær så er det tid for å spise lunsj ute i barnehagen. Og etter det har vi vært travelt opptatt med å leke og å lage mange små bekker i sandkassa vår.

Vi graver og grøfter og ordner slik at vannet renner ut av sandkassa.