onsdag 1. juni 2011

Verden er så innmari stor når man er 3 år

Og den raser jo fullstendig sammen også, både titt og ofte, når man er 3 år.
Ja av og til er det nok skikkelig strevsomt å være hele 3 år. Det er bare at vi voksne helt har glemt hva som var super viktigst når man var 3 år.Heldigvis er det ikke de helt store utfordringene som dukker opp når man er 3 år, og de lar seg løse... Men som sagt, den kan hende verden raser litt sammen først.

Og når man er  3 år, så sier en jo det som en kommer på, helt uten å sortere noe særlig på ord og uttrykk.

Slik som i dag, da en av barnehagens 3 åringer satt ved frokostbordet, forsiktig gnagende på et knekkebrød med smør på i den ene hånda. Hodet var plassert i den andre hånda, litt på skakke og barnet tittet tankefult ut i lufta. Etter en stund titter barnet på den voksne og sier "DU, veit du, pappa`n min er gæærn han!"
Den voksne titter på barnet på andre siden av bordet og sier " Å er han det....Hvordan gæærn da mener du?" Barnet ser på den voksne, legger fra seg knekkebrødet og sier " Jo du skjønner det, at jeg får ikke lov til å dra glidelåsen på hettejakka mi helt opp. Den må være litt sånn nede" Barnet viser hvordan glidelåsen skulle ha vært en halv centimeter lenger ned.....
Nå er den helt oppe, og barnet tar igjen knekkebrødet i hånda og fortsetter frokosten sin, fornøyd med tingenes tilstand....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar