Hører du hakkespretten?

Det var jammen bra det sto uteliv på planen og at vi skulle på tur i dag, for det var det litt mer tungvint uten vann. Vi smurte oss mat og pakket sekken og tumlet ut i barnehagen for å leke litt før det var samlingstund og mat i grillhytta. Ostesmørbrød stekt på bål sto på menyen i dag.

Vel ute i skogen var vi å tittet på maurtuene, siden det er tema i september. Vi var å så på den store maurtua, og fant ut at den fortsatt var like stor.
Der lærte vi også litt om hvordan mauren lever, hva den spiser og hvem som gjør hva i maurtua. Vi fikk "mørrv" på støvlene våre og selv om den er liten er det skummelt nok. De biter jo så inmari vondt om de kommer på innsiden av buksene...Vi så også at det var en maur som bare en død maur, og en annen igjen bar på en halv veps. Den skulle kanskje dronninga ha, for hun liker insekter.

Vi gikk videre og skulle gå til en åpen slette vi viste om for å leke litt. Men stien som Aina hadde gått så mange ganer før og som egentlig skulle være en snarvei var grodd igjen av dette:

En gang for lenge siden var det en sti her...

Så det var nok noen år siden det, Aina... Men fram kom vi, selv om vi kom litt feil ut. Men det var bare flaks egentlig for da fikk vi se et hull i et gammelt tørt tre som "hakkespretten" hadde hakket på jakt etter mat.
Og når vi først hadde oppdaget hullet, så vi mange som lignet på "hakkespretthull". Litt lengre inn i skogen hørte vi "hakkespretten" sitte og synge, kvitre eller hva gjør egentlig en hakkespett?? Han laget iallefall lyd, men det  var ingen hakkelyd, mer kviterklukk kanskje...?

Hakkespetthull her også?

Skikkelig rart å høre hakkespetten hakke..

Så, plutselig fikk vi høre noe som trommet borte i skogen, og jammen var det ikke "hakkespretten" som satt i toppen av et tre og hakket. Vi fant ut hvilket tre det var og listet oss innpå det og la øret inn til stammen,
da var det nesten som om "hakkespretten" satt inni treet og banket...
Etter en stund var det vanskelig å være stille og han ble skremt og fløy avsted, og klaget høylytt over at vi kom og forstyrret han i dagens arbeid.

Etter litt lek, fruktpause, studier av fjær, larver og knott vendte vi nesa mot barnehagen igjen. Denne gangen på en tydelig sti i terrenget.
Vi så en liten maurtue på veien hjem og stoppet for å snakke om hva vi hadde lært om mauren. På spørsmålet om hvem som bodde i tua kom det kjapt både dronning, barnepiker og vaktmaur. På spørsmålet om hva vaktmaurene sin oppgave er kom det kjapt: "De spiser is de".