fredag 12. september 2014

Sett deg for jeg skal grave et hull

"DUUUUU..."
Treåringen som sitter på gravemaskinen, titter bort på den voksne som står å ser på noen barn som leker med bøtte og spade under klatrestativet.
Hun snur seg mot han, smiler og svarer "Ja?!?"

"Kom å sett deg her" han peker på sanda ved siden av seg "så skal jeg grave et diger hull i sanda!"
Den voksne går å henter ei kasse å sitte på, går tilbake til treåringen, spør han mens hun peker ned på sanda om det er der han vil at hun skal sitte og setter kassa ned på sand og setter seg vedsiden av han.

Han tar tak i spakene på gravemaskinen og med vante bevegelser begynner han å grave hullet i sanda. Han forklarer at han skal lage en diger haug ved siden av hullet. Slik sitter de ved siden av hverandre, den voksne og treåringen. De snakker om gravingen, om sandhaugen som vokser og hullet som blir dypere og dypere for hvert tak han tar med gravemaskinskuffa.



Flere barn kommer bort å ser på, lurer på hva de gjør og hvorfor..... På det siste svarer treåringen selvsikkert "Jeg skal grave et digert hull i sanda" - så klart og så enkelt....


Det hører også med til historien at treåringen ble både tilbudt gravehjelp fra de andre barna. Og spørsmål om andre kunne få grave. Men han forklarte rolig og tydelig at "JEG graver det store hullet jeg!".

Men når et av de nyeste barna i barnehagen kom forsiktig bort for å se og gir tydelige signaler om at det ønsket å prøve gravemaskinen låner gjerne treåringen bort den for en ørliten stund på den voksnes oppfordring- tydelig stolt over å få gode ord om at han oppfattes som grei og snill som deler på lekene med de andre barna!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar