På vei oppi Beritskogen måtte vi innom vårt "permanente bål", vi har en haug med pinner som ligger oppå en stein, og vi er stadig innom der og legger på nye pinner. Like ved sto det et lite skilt med en pil på, den pilen pekte opp.... Hva kunne det være? Kunne det være en pil som pekte opp, slik at vi skulle se opp i furutreet like ved å se ekornet? Eller var det en pil som viste vei til Oasen?? Vi så iallefall ikke noe ekorn oppe i treet og valgte å gå videre...
Snart kom vi til de store steinene, de lå liksom på rekke og rad bortover i skogen. Vi klatret og utforsket og kunne fortelle at vi helt klart trodde det bodde en rev under den ene. En av oss påsto til og med at han hadde sovet på den mosekledde steinhylla i natt - helt sant altså!!! Han hadde bare gått hjem i grytidlig i dagtidlig slik at pappa kunne kjøre han i barnehagen til frokost. Det finnes nemlig en god forklaring på det meste....
Vi fant både elgbæsj og kuruker....men revebæsjen er vi litt mer usikre på....
Vi nærmet oss Oasen og det magiske treet. Vi stoppet opp og tittet på det og snakket om den gangen da fjorårets seniorer kom til treet og trollmor hadde vært der og hengt ifra seg tyttebærkake - måtte hun huske på å gjøre det denne høsten også....
På hjemveien balanserte vi på stokker vi fant ute i skogen....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar