En av disse regndagene for noen dager siden var vi på tur til et sted bare de voksne viste hvor var. DET er spennende det! Og gjett hvor mange ganger vi spurte "er vi snart framme?" - det var så mange at vi ikke klarte å telle dem, for vi var så spente.
Vi gikk gjennom Beritskogen, over den åpne plassen og videre bortover til vi kom til en vei. Etter å ha sjekket mange ganger både til venstre og til høyre om det kom bil gikk vi over, forbi et rødt hus, langs en smal sti, over en bekk også innover i skogen på venstre side - og VIPS, så var vi der...
Spennende!!
Det var flere store klatre-steiner der, stoooore furuer og mange stokker vi kunne sage i (vi hadde med sagene i sekken) også sa de voksne at vi ikke fikk lov til å gå over bekken. Og da kom vi plutselig på at vi akkurat hadde gått over en liten bru og da kan du vel tenke deg hva vi utforsket først.....(på "riktig" side selvsagt).
Etter å ha utforsket bekken, fant vi fram saga og saget litt - både i tre og litt på en og annen finger - men bare litt.... |
Den var ikke lett å se, mellom brune barnåler, mose og bark |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar