Det går så det suser...

Treåringen setter seg ved bordet, klar til å spise lunsj. Den voksne setter seg ved siden av han og de småprater litt. Brødkurven blir sendt rundt - det er ferske rundstykker - og han velger seg et stort fint rundstykke. Han vil ha makrell i tomat på, det har vi på tube og den voksne hjelper han å klemme det ut av tuben. Han titter opp på den voksne og sier "Klarer ikke å smøre..." Joda sier den voksne oppmuntrende, "prøv litt selv så kan jeg hjelpe deg etterpå om det ikke går". Han tar tak i kniven og smører fram og tilbake og smiler når han etter en stund har smurt makrellen utover rundstykket, tydelig stolt over egen mestring. Han vil ha brunost oppå makrellen, får det og spiser rundstykket sitt med stor fornøyelse.

Når det første rundstykket er fortært, sier han mens han peker "brødkurven". Denne sendes til han og han titter på de forskjellige rundstykkene som ligger oppi der, smiler og velger seg det største han ser "Jeg tok det største" sier han og smiler.

Nå tar han tak i kaviartuba og klemmer litt kaviar ned på rundstykket sammen med den voksne. Ser litt oppgitt på kaviarslangen som ligger der og sier "Klarer ikke smøre..." og titter opp på den voksne. Igjen oppmuntrer den voksne til at han skal prøve selv. Det gikk jo så greit første gangen. Han sukker, tar tak i kniven og smører utover. Den voksne smiler til han og sier "Det går jo så det suser, dette!" Han titter med store øyne på den voksne og sier "Åhh nei, ikke susse nå!!" Den voksne smiler og sier "nei, jeg sier det går så det suuuuser" (med tydelig trykk på suser). Han ser litt mors ut og sier "nei ikke suss" og konsenterer seg om smøringen.  Så titter han fornøyd på den voksne, igjen stolt over egen mestring, ber om hvitosten og koser seg med sitt andre selvsmurte rundstykke.