En helt vanlig samtale i barnehagen vår.
Barn er så forskjellige, og heldigvis for det. Både når det gjelder oppførsel, ulik mestring og språklig utvikling. Det de er veldig like på er å passe på alle andre! De er raske til å si ifra om noen gjør noe som kanskje ikke er helt riktig, eller som de synes ikke er helt rett å gjøre. Eller om noen sier noe rart... Ja for alt som sies på en annen måte er liksom litt rart.
Maurene hadde vært på tur og de satt ute rundt bordet og spiste formiddagsmaten sin. Det var påsmurt mat med forskjellig pålegg. Og ved siden av den digre matpakka som var slik at den kunne deles på både barn og voksne var det en skål med agurkskiver og tomater. Et av barna henvender seg til den voksne og sier "Kan jeg få Aaa-gurk på brøsiva mi?" "Klart det" svarer den voksne og sender boksen bort til barnet. Da sier en av guttene ved siden av "Det heter jo ikke Aaa-gurk, det heter jo Arrrgurrk."
"Nei, nei" sier sidemann til denne gutten "det heter jo ikke det, jeg sier Agrukk jeg. Det er det som er riktig". Barnet som ønsket agurk på brødskiva ser fra den ene til den andre og sier "Ja det er det jeg sier, jeg sier jo Aaa-gurk..." Barna diskuterer seg i mellom og lytter til hverandre, prøver seg fram men holder på sitt. Til slutt sier en gutt som har sittet taust og spist brødskive, men som med blikket har fulgt med på den som har snakket, høyt og tydelig "Det er jo det dere sier, dere sier jo AguRRRRRk alle sammen!!"
Og "freden" senket seg over matbordet igjen.... Ikke for at det var så mye uro - men samtale-emnet skiftet raskt over på noe annet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar