Det ser ut som et klubbhus.

Utelivgruppa var det rompetrollene som var på i dag og det var fuglene på fuglebrettet som sto på programet. Og vi var raske til å kle på oss og gå ut. Det hadde snødd litt i natt og snøen var kram, så da vi kom ut dreiv Knertenbarna å laget snømann de. Vi gikk ut og fyrte opp i grillhytta, for vi skulle spise lunsjen vår der. Mens vi ventet på at bålet skulle ta ordentelig fyr snakket vi først om småfuglene og hvor viktig det var å huske på å mate de. Vi snakket også om hva vi kunne gi dem, slik som brød, meiseballer og solsikkefrø. Også snakket vi om at vi skulle til Sagerudskogen en tur. Der skulle vi se på de store trærne som hadde blitt blåst over ende i juleferien vår. Alle hadde opplevd at strømmen ble borte, og at den faktisk var borte i alle rommene i huset, ikke bare på kjøkkenet foreksempel. Og at den var borte en hel dag! Og for noen også enda lenger. Men hva skjer når strømmen blir borte? Har den gjemt seg kanskje.... " - he, he den er bare ikke der og da virker ikke tv`n eller lyset eller noe og vi måtte grille ute for å ha noe å spise" kunne barna fortelle. Og noen hadde fått med seg at det er noen mennesker som lager strøm og noen som får strømmen i husene og de måtte reparere strømmen først, også ble det lys!

Knertenbarna var på vei for å mate fuglene, så vi bare sjekket at de fikk masse solsikkefrø, også la vi i vei for å se på de store trærne som var blåst overende.
Og vi hadde ikke kommet langt før vi kunne se noen store stokker som lå i veikanten, der var det ei diger furu som hadde falt over veien og som noen hadde saget i flere biter og lagt på si. Og vi kunne telle mange, mange, mange årringer - over 60 ringer var det! Og det var mange!!

Her kan vi telle og telle- fjorte, femte, sekste....tjureni, tjueti, tjueelleve
helt til litt over seksti kunne vi telle, og noen ringer var litt vansklige å
telle fordi de satt så tett.

Litt lenger opp i skogen kunne vi se de digre furuene som hadde blåst over ende. Og det var "Oj, se så stor rot" og "Den var jammen lang, den buska" Og ja, trærne ser ikke sååå lange ut når vi titter opp på dem, men skikkelig lange når de ligger der bortover i skogen. Og mens vi står der og titter og snakker om hvor masse vinden måtte ha blåst, så sier et av barna "Ja men sååå vanskelig der da ikke å få et tre over ende..." Og de prøver, alle barna sammen, å dytte en av furuene langs veien over ende. Men jammen sitter trærne godt fast ja.

Det lar seg ikke rikke nei...

Lenger opp i veien er det flere trær som har veltet, og også i dag får også barna beskjed om at de ikke kan leke under rotvelten, for man vet aldri med sånne vindfall. Ei av jentene står lenge å titter bort på "hulen" under rota og sier "Jeg synes det ser ut som et klubbhus jeg." De voksne svarer at ja det ser det kansje ut som, men vi kan nok ikke ha klubbhus der. Jenta vrir litt på seg, skakker på hodet og sier "Ja, men jeg synes det ser ut som et klubbhus alikevel jeg."



Nytt klubbhus hadde vært fint...

Så var det tid for litt lek, og vi gikk til skogen med den gærdigre maurtua og lekte gjemsel og gravde etter skatter. Det går fortsatt ann å grave i lyngen, og snart kunne vi kjenne den litt rare lukten av våt skogsbunn og mose - og det midt på vinteren.

Den som leter finner
-om ikke annet så lukten av vår skogsbunn og mose

Snart var det på tide med litt mat fortalte magene våre oss og vi gikk tilbake til barnehagen. Og mens ostesmørbrødene varmet seg over bålet, leste vi om kjøttmeisen, skjæra, blåmeisen og "hakkespretten", som er en ganske så vanlig flaggspett. Og jammen fikk vi høre litt i boka om Mamma Mø og kråka også, før osten var smeltet. Etterpå lekte vi ute i sandkassa og akte på haugen, og det gikk skikkelig fort. For våt og kram snø blir ganske så glatt når man har akt et par turer.