Skogens konge

 Det var en herlig opplevelse for seniorene å prøve seg i løs-snø gåing! Heldigvis skulle vi ikke så fryktelig langt fra veien, men det var så festlig å gå, så etter en liten stund var store deler av området forvandlet til et velutviklet stinett. Ungene gikk, krabbet og ålte seg framover, de gravde huler og gjemte seg. Alt mens de skrålte, lo og fniste. Oppå skaran var det et tykt lag med superlett nysnø, den var det morsomt å ta i hendene og blåse på hverandre.

Etterhvert fant vi fram sagene og saget litt kvister til underlag for bålet. Mens bålet spraket og skapte stemning i skogen tok vi oss en velfortjent hvil med en kopp varm solbærsaft.

Vi snakke litt om dagens opplevelser med det å gå i dyp snø og vi voksne snudde samtalen inn på skogens dyr. Vi demonstrerte med en pinne hvordan beina til rådyrene sklir dypt ned i snøen og gjør at de sikkert blir slitne om de må gå eller løpe langt. Vi snakket om den store, tunge elgen med sine lange bein som faller helt ned gjennom snøen. Da var det en av guttene som mente at det ikke var noe problem for skogens konge, den elgen som var skikkelig konge. For den hadde helt sikkert så store brede bein at han bare fløt oppå snøen, for han var jo konge.

Her har elgen gnagd på furua

Vi snakket om hare og rev også og fant ut at det var praktisk når man skulle leke gjemsel å være vinterhvit.

Og når vi snakket om gjemsel, så måte vi jo prøve det. Ut i skogen bar det, noen gravde seg  ned mens andre rakk ikke fram til gjemmestedet før vi var ferdige med å telle. Det er neimen ikke lett med dyp snø.