Mandag sist uke var det Forskerfrøkonferansen 2011 i Oslo. Der var barnehagen med, både som tilhørere og som bidragsytere.
Vi ble spurt tidlig på høsten om vi kunne tenke oss å komme å fortelle om hvordan vi driver med friluftsliv og naturfag i barnehagen. De hadde lest om oss i bladet Utdanning, og syntes vi hadde gode holdninger når det gjaldt å videreformidle naturkunnskap til ungene. Vi ble både smigret og glade, artig å bli lagt merke til a gitt. Også syntes vi det hørtes litt spennende ut, så vi sa ja vi. Og det har vi bare angret på en gang, når vi innså at det nærmet seg... Men så tenkte vi at pytt, pytt, det er bare å bruke litt bilder og fortelle om hverdagen vår. Så som tenkt så gjort.
Vi hadde fått tid nesten helt til sist, men vi dro fra morgenen av for å få med oss det som var av innslag den dagen. Det var ganske så lurt for vi har fått mange gode tips!
Litt etter lunsj fikk vi dyttet en mikrofon i hendene, med beskjed om at den som startet å snakke kunne sette på seg denne. Å hjelpes meg, også mikrofon a gitt...Men vi innså at selv med utestemme inne, kom vi for kort i en forelesningssal... Med MANGE tilhørere.
Vi følte oss godt forberedt, og hadde laget en powerpoint presentasjon med masse bilder av de herlige ungene i barnehagen i fri utfoldelse og fulle av utforskertrang på tur i skog og mark. Vi snakket om det vi gjør til daglig, og hvordan vi jobber. Og vi kunne ha pratet MYE lenger om vi hadde hatt tid, for når vi først fikk startet gikk det lekende lett. Vi fortalte om gråbeinskogen, skiturer, froskedammen, "mørven" og "hakkespretten" og om fuglene vi kan studere på nært hold gjennom vinduet. Det var artig med gode tilbakemeldinger etterpå, naturfaglæreren fra lærerskolen på Hamar satt i salen og var tilhører, vi lærte mye av ham i studietiden.
Etter oss kom det en universitetslektor som skulle fortelle oss om hvordan vi skulle finne ut "Hvem som er hvem i dyreriket". Både lærerrikt og morsomt, og han henviste til og med et par ganger til det vi hadde sagt. Og det var her en av våre kjære teorier ble skikkelig knust. Vi hadde vist fram noen barn som studerte livet i maurtua og snakket om hvor sterk mauren var. Bærer sin egen vekt 10 ganger og greier...
Men nå lærte vi at mauren er et typisk "knas-dyr" om du tenker deg at du tråkker på den, fordi den har skjelletet utenpå. Når insekt har skjelletet utenpå, har de ingen mulighet til å få store muskler og om man forstørrer en maur til størrelsen på en middel stor hund vil den ikke en gang klare å bevege seg. Så hvem er sterk da liksom??
Ja, ja vi synes fortsatt mauren er både fasinerende og småsterk vi og vi har lært masse nytt. Så nå er det bare å bruke inspirasjonen og la ungen utforske, leke og lære!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar