Det som har vært litt mer virkelig har vært magien og gleden ved å kaste kongler uti en vanndam.
En vanndam som treåringene med stor glede oppdaget, men som de voksne skjønner er for dyp til å tråkke i om man vil unngå iskaldt smeltevann oppi cherroxene. Men en slik fin vanndam må kunne brukes på en eller annen måte. Og hva passer bedre enn å kaste store grankongler oppi, se de flyte der ved siden av hverandre og kaste enda en til oppi, og enda en til og enda en til....
Helt til en av de andre kom på at vi egentlig var på vei for å hilse på noen ganske så nye "bæbælillelam". Da kan grankongler være kongeler og vanndam være vanndam.... Vi skulle jo se på de nyfødte lammene!
De nyfødte lammene var små og søte og kanskje litt sjenerte. For de holdt seg litt på avstand. Men de mamma'ne som ikke har fått lam ennå, var nysgjerrige og ville til og med smake bite lite granne på oss! Og det kilte litt når de snuste og småsmakte på fingrene våre.
Lamungene var sultne hele tiden og var stadig vekk og fikk melk fra mamma'n sin og det så litt rart ut, for da så det nesten ut som om de lagret med de små rommene sine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar