Vi hadde egentlig tenkt vi skulle lage en felle....

Et blogginnlegg om en felle som vokser seg så stor at den blir en bekk og barnas medvirkning i lek og digital fortelling.

I går startet vi Rompetrollene et stort prosjekt ute i sandkassa. Vi fant fram den store røde spaden og gravde et hull.

Her legger vi en plan for hvordan vi skal grave den fella.....

Vi hadde egentlig tenkt at vi skulle lage en felle - ja det var det vi begynte med. Vi gravde et sånn hull, også hadde vi vann oppi det. Og det er ikke så lett egentlig da, for sanda gjør at vannet forsvinner og da må vi hele tiden fylle på nytt vann. Og det tar litt tid å øse opp vann i bøtta med spade også løpe for å helle det i fella.

Og hvor blir vannet av? Vi graver litt til, utover fra felle - vi graver en bekk. For vil vannet følge bekken vår eller vil den bare forsvinne ned i sanden i fella?

Flere barn kom til og snart var vi mange mange barn som gravde, hentet vann og passet på. Og gleden var like stor hver gang en av de mange bekkene vi hadde gravd ikke slukte alt vannet med en gang, men lot det renne ett lite stykke nedover bekken, den bekken som snart gikk helt bort til gjerdet rundt sandkassa vår. Vi har jo lært av de voksne i barnehagen at vann som samler seg opp i sandkassa, det lager vi en vei til - UT av sanda vår.

Med samarbeid gikk arbeidet med bekken fortere.

En av de voksne hadde tatt med seg et digitalt kamera ut denne mandagen, hun hadde egentlig tenkt at vi skulle ta bildene (det sa hun da vi kom inn). Men hun syntes det så ut som om vi var alt for opptatte med leken vår med bekken, hun ville ikke forstyrre og lot oss få arbeide på egenhånd. Men hun tok bilder, mange bilder, av sanda, spadene, alle Rompetrollene og enda flere barn også.

Tre av oss gikk inn litt tidligere enn de andre - vi begynte å bli ganske så bløte på dress og votter og kanskje bite lite granne kalde også. Iallefall satte vi på PCen og overførte bildene til datamaskinen. Det er alltid like moro å se de samme bildene som vi nettopp så på kameraet inne på PC skjermen.

Og da var også samtalen om dagens prosjekt ute i gang. Vi snakket om hvem vi så på bildene, hvem som gjorde hva og hvordan det hadde gått med bekken vår. Vi synes fortsatt at det er ergelig at det skal være så vanskelig med sand og vann -det at vannet ofte forsvinner fort i nygravd sand....

Etterpå fikk vi (alle rompetrollguttene) velge oss hvert vårt bilde - og noen av oss har et par bilder. For vi hadde så mye å fortelle og da var det flere bilder som passet. Vi snakket inn i en mikrofon, faktisk en slik som ligner litt på den som han som flyr helikopter har. Vi har blogget om han og googling av helikopterbilder før.

Men altså, vi snakket inn i mikrofonen og fortalte om dagens prosjekt, hva vi har gjort, sammen med hvem og litt om hvordan vi synes det er i barnehagen vår. Etterpå fikk vi høre hvordan det hørtes ut. Noen av oss laget enda en innspiling, av og til glemmer man jo å si viktige ting! Da er det fint å få flere muligheter! Alt dette, bildene og lydfilene ble satt sammen av den voksne og vips har vi ikke bare laget en egen lydbok (eventyret om de tre bukkene bruse), vi har også laget noe som nesten kan ligne på en film - de voksne sier det er en digital fortelling - men vi liker mer å si at det er en film vi.

Denne ble vist på veggen over tjukkasen i dag tidlig, rett etter frokost (bilde kommer fra visningen) og vi var "filmhelter" en liten stund. Det var litt rart, veldig moro og kjempe fint å kunne lage noe slik sammen.

Kanskje filmen ga inspirasjon til mer sandkasselek, for vi har holdt på med bekken i dag også -samarbeid og fellesskap- vann i bøtter og spann - helt over i våt og nygravd sand.....