Kykeliklukkeliku

Vi maurene i barnehagen har vært på tur i dag og vi har gått laaaaaaaaaaaaangt. Tro oss DET var langt, det kjentes sånn ut på føttene våre, de ble litt slitne, iallefall hver gang vi var ute å gikk. Da vi lekte kjentes vi  ikke slitne i beina i det hele tatt. Da ble det liksom litt borte....

Men uten mat og drikke, så vi spiste lunsj før vi gikk på tur i dag.

Godt med varm mat utendørs en frisk høstdag

Så gikk vi, på lang lang rekke langs det gule tauet som er sp fint å holde i. Vi gikk forbi Gråbeinskogen, og bortenfor forbi der er det en liten skog ved siden av lyslinja. Den kaller vi for Rådyrskogen, for der er det mange rådyr som bor. Vi så egentlig ikke noen i dag, kanskje det hadde noe med at vi hadde så høye stemmer.... men da vi knep øynene sammen, myste litt og tittet inn i skogen, ja da kunne vi vel innbille oss at vi så et aldri så lite rådyr kanskje...

Vi så rådyret i skogen, ser du det??

Mens vi sto der og myste og latet som om vi så rådyret, så kom vi til å tenke -og da tenker vi høyt gjerne - hvor er elgeskogen da??? Nei si det.... det må vi finne ut. Vi tuslet litt videre og så noen grantrær som hadde store skjegg hengende der, ja nesten som nisseskjegg. Tror du kanskje nissen har hengt det fra seg der?? Hvem vet... Og litt bortenfor, der var det busker fulle av barnenisseskjegg!!!

Trær fulle av barnenisseskjegg, det er fint det.

Etterhvert kom vi ned til en åker, og der var bonden ferdig med å treske, så vi tumlet ut på den. Mye morsommere der, for da kan vi løpe som vi selv vil rundt. På veien der må vi gå pent på rekke der, for det kan jo komme biler... Vi tumlet rundt og lekte treskere som tresket korn, også plutselig ble vi forvandlet til kuer, vi krabbet rundt og møet og muet alt det vi kunne.  Før det vokste ut store staselige horn på hodet og vi ble til elger - store legokser med horn. Og vi stanget og jaget "elgbikkja" som bjeffet på oss....

I enden på jordet er det en vei og på andre siden av veien holder alle hønene, endene, kalkunene og de staslige påfuglene til. Der måtte vi stoppe og ta en titt. Vi plukket gress til hønene og lokket så fint vi kunne på dem: "Kykeli-klukkeli-ku, kykeli-klukkeli-ku". Men de var vist ikke så interesserte i dag siden vi hadde glemt å ta med brød og bare hadde gress å tilby....

Inne i skogen ved Tjuraskolen, der fant vi en fin plass og satte vi oss ned for å hvile beina. Og da leste vi i ei bok om en diger elgokse som heter Oskar. Han hadde store horn med mange tagger på. Vi fikk også se et bilde av han gjennom en kikkert, og det var flere som hadde kikkert til å bruke på elgjakt og jammen var det ikke flere pappar som også hadde egen jaktkikkert. Kikkert er fine greier.

Oskar han var gift med ei søt elgku som het Ønrhild og de hadde en liten elgkalv sammen som het Lisa. De klarte å lure seg unna elgjegerne som kjørte rød jakttraktor i skogen hver morgen det var elgjakt. Og på vinteren hjalp elgene en liten gutt som sikkert skulle bli elgjeger når han blir stor, da han gikk på skøyter og datt i et hull i isen på sjøen. Dumt egentlig å gå på skøyter når det er hull i isen.
Selvsagt måtte vi leke store elgokser etter å ha lest boka, og vi gikk på oppdagelsesferd i Tjuraskoleskogen, og se hva vi fant!! En skikkelig fin barhytte!!

 Vi gikk og lekte litt på Tjuraskolen også, og etterpå tuslet vi hjemover. Heldigvis er det ikke så langt ifra Tjuraskolen og opp i barnehagen vår. Og snart kunne vi høre de andre barna leke og da var det nesten som om beina glemte å være slitne, for da hadde vi SÅ mye å fortelle de andre!