Sola skinte og løpene var klare |
Sola skinte, og med lunsjen og skiglede som drivstoff la vi i vei. Det gikk kjempefint og det gikk både oppover og nedover og et og annet knall og fall ble det også. Men øvelse gjør mester og vi kom oss på beina igjen. DET har vi jo tross alt lært oss tidligere i vinter.
Klart vi kom oss på beina igjen, vi har jo øvd på å "falle" på ski for så å reise oss opp igjen, uten kryss på skiene |
Etter hvert var det noen som ble litt slitne og de ble med en av de voksne tilbake i barnehagen. Vi andre vi la i vei på den aller lengste runden... og DET var kjempelangt det, mye lenger enn vi syntes det så ut til. Beina ble slitne og motet sank innimellom. Kom vi til å komme oss rundt mon tro?? Den voksne sa at vi snart var framme ved veien igjen, og med jevnlig motivasjon steg motet og vi kom oss rundt og tilbake i barnehagen. GJETT om vi var stolte da a, og da var vi liksom ikke SÅÅ sliten heller da... Og de voksne, de sa at vi hadde vært kjempeflinke - og vi liker å få ros, særlig når det har vært litt tungt å nå målet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar