Småturer med liten og stor

Det er så moro å gå tur til dyra! Flere av barna fra Gråbein ville så gjerne hilse på Bella (føllet). Vi er så heldige som har mulighet til å besøke ulike dyr i gangavstand fra barnehagen. Det er heldigvis ikke strøm i gjerdet... Trodde du at det var liten og stor som var på tur! Ja, det var det. Samtidig lærte vi litt om liten og stor.

Vi  ser jo føllet er mye mindre enn mamma`n sin. Allikvel er den litt stor, mye større enn de fleste hundene vi har sett.

Hønene og hanene fikk korn. Barna plukket gress og ga dem. Det har vi bilde av men der var det mange barneansikter så det får vi henge opp i barnehagen. Det er en liten høne der, hun er mye mindre enn de andre,  hun hadde lagt et lite egg!
Den voksne hentet egget og alle fikk se og undre seg over hvor lite det egget var i forhold til vanlige størrelse. Et egg er jo ikke stort, men vanlig egg er større enn dette lille. De voksne sier at føllet er lite, men det er da mye større enn egget som var stort. Blir litt forvirret av noe av det de voksne sier, men vi skal lære det. Vi må bare øve litt..... og undre litt mer.

Hvordan blir det egentlig en bekk??

Årets seniorgruppe skal bli enda bedre kjent i nærmiljøet sitt, men før vi beveger oss utenfor "Tjuras grenser" er det greit å bli kjent med det som finnes rett utenfor barnehagegjerdet.

Gråbeinskogen er under "opprusting" og de har bidratt med saging av ved og litt rydding innimellom all lek og klatring. Også har vi snakket litt om Tjuraåa. Den kjenner vi jo egenlig godt...men hvor kommer den fra og hvordan blir egentlig bekker og elver til??

 En enkel teori som vi har prøvd ut er å lage en liten sjø i sandkassa vår. Ikke like enkelt å få vannstanden til å stige i sand, trass i jevnlig tilførsel av regnvann i sommer.... Men med ei stor vaskebøtte med vann fikk vi oversvømmelsen og den ønskede bekken.... og som ivrige demningbyggere og vannrennelagere som vi er lot vi ikke sjansen gå fra oss til å drenere bekken :-)

Her er bilder fra forsøket vårt. (PS! Ingen gjedde og mort i denne bekken, men det finnes det i Tjuraåa )

Først gravde vi en diger sandhaug, for at vannet skulle ha noe å renne ned fra

Den klappet vi flat på toppen

Før vi gravde ei stor grop til å fylle vann i, se så fint vi samarbeider.

Her er gropa før det kommer vann oppi

Litt vann fra bøtta først....

Også med spadene våre... da sluttet vannet å renne i den lille bekken.
Det forsvant ned i sanden....

Litt mer vann fra vaskebøtta og vannet renner nedover bekken.... DA
er det viktig å spa, slik at det blir en flott bekk nedover "sandfjellet"

 Vi skal forsøke det en annen dag også og da skal vi legge folie i bunnen av "sjøen"

Vi bobler litt over

Det nye barnehageåret har akkurat startet, men vi er i full aktivitet allerede. Ungene maler, klipper og limer, baker boller og rundstykker, besøker dyrene i nærmiljøet vårt,plukker bær, utforsker nye stier i skogen, leker i dukkekroken og graver i sandkassa.
Vi voksne lar oss begeister av barnas undring og aktiviteter. Herlige kommentarer blir sagt rundt matbordet, noen trenger litt ekstra trøst når mor eller far reiser og andre vil ha oss med på traktorlek eller for å se på maurne som kravler i skogen.

Og alt dette prøver vi å formidle litt av her på bloggen. Først og framst til dere foreldre i barnehagen, men vi synes også at det er hyggelig at andre kan lese om hva vi gjør i barnehagen vår. Noen har kanskje ei tante eller besteforeldre som bor langt borte, men som liker å følge med på hva poden gjør i barnehagen.

Ekstra stas synes vi det er når vi får kommentarer eller mailer om at noen som ikke har tilknytningtil barnehagen vår har funnet bloggen og liker det vi driver med. Det gir oss en ekstra piff til å fortsette å blogge fra barnehagehverdagen vår. Slik som i går, da fikk vi en telefon ganske langt nord i fra. Der er det ei hel høgskoleklasse som leser bloggen vår og nå lager en oppgave om oss! Det ble litt sånn wow og det gjør at vi bobler litt ekstra! (Og det forklarer hvorfor vi har over 100 treff enkelte dager på bloggen vår. Normalen ligger jo på 15-45, og det har vi vært strålende fornøyd med)

Takk for tilbakemeldingene og fortsatt god fornøyelse. Vi skal holde dere oppdatert utover høsten.... for vi har det jo "Moro ute. Moro inne. Moro overalt!"

Lyd fra oven...

... og "se på alle de jordbærplantene her a!"

Etter at utelivgjengen haddde lekt ute i barnehagen og spist bålstekte ostesmørbrød til lunsj gikk turen opp i Sagerudskogen på jakt etter røde bær og store maurtuer. Og vi fant begge deler!

Ubestemte traner på vei et annet sted


På veien dit hørte vi noen rare lyder oppe i lufta og snart kunne vi se noen traner som fløy i noen som kunne minne om en snøplog eller en slags V. Men de var nok ikke helt enige om hvilken vei de skulle for så fløy di litt hit og så fløy de litt dit... Men det er nok snart på tide at de flyr sørover.

Den gær digre "mørrv-stua" blir bare større og større.
Og det er spennende å se på hvordan mauren jobber. Vi så noen som bar på en
bit av en sopp også. Ikke viste vi at mauren likte sopp, men nå vet vi.

Litt lenger opp i skogen fant vi igjen det GÆR DIGRE maurtua vi oppdaget i fjor, og det bor fortsatt mange maur der. Vi vi hadde med sukkerbiter til dem og så hvordan de med en gang samlet seg rundt sukkeret vi la på maurtua. Noen satte seg oppå de store sukkerklumpene mens andre bar små sukkerkorn bortover maurtua mot inngangene i tua. Det var skikkelig spennende.

Denne knuste vi og lot maurene få.

Se mauren bærer "store" sukkerkorn i munnen sin,
- oj, da må den være veldig sterk.

Etter maurstudie og mye maursnakk så vi rundt oss og oppdaget masse tyttebær. Men det er nå ikke alltid like lett å huske alle navn, så om det er jordbærplanter eller tyttebærlyng vi ser... ja det er ikke så lett å huske. Men det var iallefall røde bær. Derav kommentaren vi startet innlegget med.

En og en plukker vi bærene som skal bli til godt tyttebærsyltetøy

Vi plukket litt tyttebær og plutselig var det en diger frosk som hoppet mellom lyngen, så da måtte jo den følges og sjekkes ut. Vi plukket til vi ikke gadd å plukke mer, for tyttebæra er jo i skogen og vi skal snart på tur igjen.

Hva vi skal bruke tyttebæra til, jo vi skal koke syltetøy seinere i høst.

TRAKTOR!!

Det finnes ikke noe bedre på veiene om dagen enn alle de herlige traktorene. Og guttegjengen på 3 år har nesten full oversikt over alt som er litt større enne en vanlig personbil, brummer og kjører forbi barnehagen, iallefall i utetiden. Det er like stor lykke hver gang og stadig vekk hører vi utbruddet "SE TRAKTOR!!" i skikkelig utestemme-nivå.
Derfor var det helt max å være 3 år og få lov til å gå på tur på tirsdag formiddag. Målet med turen fra de voksne sin side var å se på høner, ender, duer og påfuglene som finnes på Tjura ( ja vi har en skikkelig staselig påfugl her på Tjura) Og det var spennende nok det, men lydnivået og samtalene nådde et nytt nivå når vi rundet hjørnet på en lokal garasje og fikk se mange traktorer på rekke og rad!

Jepp, det er herlig å være 3 år og traktorinteressert!!

  



Se alle de flotte gamle traktorene, og en ekte Gråtass også.



Hunder eller?

Vi sitter ved bordet og spiser lunsj (fredag). Voksne og barn snakker om hunder. Flere av barna sier de har hund hjemme. Så kommer det fra en: "Jeg har ikke hund hjemme, men jeg har musefelle"!
Greit å få være med i samtalen uansett.

Fortsatt like gøy!

Vi har det skikkelig MORO UTE!

Det er så moro at vi har fått nye lekeapperater og det klatres, sklis og dumpes.

Og det fine er at vi mestrer stadig noe nytt....

Kjempemoro å dumpe sammen med vennen sin... det kiler i magen

Men vi trenger ikke bare  nye lekeappeart for å ha det moro,
vi graver og kjører lastebild og har stadig nye prosjekt
i sandkassa...